fredag 9. oktober 2015

Ny aksjon på Ruseløkka

I dag aksjonerer vi på Ruseløkka igjen - som en vennlig påminnelse til de nye byrådspartiene som nå forhandler på Østmarka. Hovedkravet vårt er at trafikken gjennom boligområdene på Ruseløkka må ned av hensyn til sikkerhet og forsvarlige utslippsnivåer. Disse fire tiltakene må innføres snarest:
1. Kapasiteten for biltrafikk i gatene våre må begrenses kraftig – også i Løkkeveien.
2. Ruseløkka må inngå i en helårs, effektiv lavutslippssone.
3. Stengetiltak i Cort Adelers gate m...å gjeninnføres.
4. Busstraseen som nå går i Løkkeveien må flyttes. Vi kan ikke vente til 2017 slik Ruter ønsker.
I mai ga Arbeiderpartiet og SV varm støtte til kravene om bedre trafikkforhold på Ruseløkka: http://www.nettavisen.no/…/ber-byradet-hold…/3422788822.html

tirsdag 19. mai 2015

Trafikkaksjon på Ruseløkka

I dag aksjonerte beboerne på Ruseløkka mot den uakseptable  trafikkbelastningen i området. Vi har lenge forsøkt å få oslopolitikerne til
å ta trafikksituasjonen i området på alvor, foreløpig uten at det har skjedd
noe. Løkkeveien er en av de aller mest trafikkerte bygatene i Oslo, med 15.000 biler gjennom gaten hver dag (ÅDT). Den siste tiden har vi i tillegg fått 550 busser daglig på grunn av omleggingen i Kvadraturen. Den samlede trafikkmengden er simpelthen uakseptabelt høy....

I Bygdøy Alle, med 10.000 ÅDT, måles det hyppige overskridelser av  NO2-grensene. I Løkkeveien, med 15.000 ÅDT, måles ikke dette - til tross for at veien passerer forbi en skole med 540 elever.

Vi har også forsøkt å få Byrådet til å gjenoppføre bommen vi hadde i Cort
Adelers gate, uten at dette har skjedd. Mange bilister tar snarveien gjennom gaten, ofte i ekstra høy fart, der det ferdes mange skolebarn.

Hittil har den politiske diskusjonen om trafikken i Oslo vært preget av  langsiktige forslag, ofte avhengig av uvisse forhandlinger med nabofylket.  Vi ønsker en mer handlekraftig politikk med fokus på løsninger som kan gjennomføres raskt.

I dag har vi vandret i fotgjengerfeltet som en påminnelse til de politikerne
som nå starter valgkampen: Trafikksituasjonen i indre Oslo er en av de viktigste sakene fram mot valget. Vårt motto er enkelt: Trafikken må ned!

mandag 4. mai 2015

Indre Oslo: Trafikken må ned

Løkkeveien - skolevei for 540 elever
Over 200.000 innbyggere i Oslo lever med helsefarlige NO2-nivåer. Noen dør av det. Norge blir snart dømt i EFTA-domstolen for ikke å overholde grenseverdiene. NILUs oppskrift er klar: Bilkjøringen inn til byen må ned 20 prosent. Nå.

Enten det skyldes en reell bekymring for velgernes helse eller en pinlig erkjennelse av at miljølandet Norge henges ut til spott og spe i Europa, har stortingsflertallet nå endelig åpnet for en rekke tiltaksmuligheter som Oslo kommune kan ta i bruk, for eksempel lavutslippssoner og innkjøringsforbud for spesielt forurensende biler. Byrådet har så langt lagt fram en pakke som er full av gode intensjoner, men også dominert av formuleringer som «se på», «vurdere», «ønsker», «tar sikte på» og andre lignende begreper som erfaringsmessig ikke fører til forpliktende og konkret handling. Flere av tiltakene gjøres avhengig av forhandlinger med politikere i Akershus, og vi vet hva de mener. De kjemper for sine velgeres rett til å kjøre bil til Oslo.
Stian Berger Røsland
Byrådet har også foreslått et «strakstiltak»: At det skal være mulig å nekte dieselbiler adgang til Oslo på spesielt forurensende dager. Det er bra, men det er underlig så se hvordan man samtidig ønsker å svekke budskapet, slik byrådsleder Stian Berger Røsland for eksempel gjorde på NRK Kveldsnytt (27.1.) Her sender han en beroligende melding til dieselbilistene som hver morgen skal inn i boligområdene i indre Oslo: «Det er bare snakk om de dagene da alt meteorologisk virker mot oss. Det kan være alt fra ingen dager til fire-fem-seks.»


NO2-nivåer i Oslo. Bygdøy Alle
og Hjortnes på topp. Men
hvor er Løkkeveien?
Dette er å misforstå problemstillingen. Det er riktig at forurensingsnivåene er så høye på enkeltdager at helsefaren er akutt for noen grupper. Dødstallene går opp etter slike dager. Men de høye NO2-nivåene er også et permanent problem. EFTAs tiltale mot Norge handler om årsmiddelverdiene. Det vil ikke hjelpe stort å nekte dieselbilister å kjøre inn i byen 0-5 dager i året. Den permanente trusselen mot lungene til barn, gamle og astmatikere vil bestå.
 
På Ruseløkka i Oslo, et av Norges tettest befolkede boligområder, lever vi med effekten av matpakkekjøringen på daglig basis. I Løkkeveien, anlagt for hestekjerrer på 1800-tallet, kjører det daglig 15.000 biler. Det finnes nesten ikke andre bygater i Oslo med tilsvarende trafikk. Tett inntil veien ligger Ruseløkka skole, med 540 elever. Trafikksikkerheten er ikke god, og luftkvaliteten er elendig. Hvor ille det er, vet vi ikke – for myndighetene unngår behendig å måle. Men vi vet at i Bygdøy Allé, der det daglig kjører 10.000 biler, er NO2-utslippene godt over faregrensen på årsbasis. Legg på 5.000 biler til, så har du situasjonen i Løkkeveien. På toppen av det hele har Ruter nå sluset 550 busser gjennom Løkkeveien mens vi venter på ombyggingen av Kvadraturen.

Det finnes bare ett klart svar på denne situasjonen: Trafikken må ned. NILU-rapporten som ligger til grunn for de tiltakene som Oslo vurderer, er klinkende klar: I tillegg til flere andre tiltak, må biltrafikken altså ned 20 prosent, og det må skje raskt. Strengere parkeringsregulering, lavere veikapasitet og høyere bompenger er tiltak som kan virke. Vi har utredet nok, det er bare å trykke på knappen.
Denne sonen er cirka 85 km2.
Det får være opp til Byrådet og Veivesenet å finne ut hvordan det skal skje. Men noen tiltak bør kunne gjennomføres fort, helt uten å måtte forhandle med gjenstridige akershuspolitikere. Det bør for eksempel være mulig å innføre rushtidsavgift inn til boligområdene innenfor Ring 2, iverksette beboerparkering nå (og ikke vente til 2017, slik Bymiljøetaten vil) og umiddelbart fjerne parkeringsplasser på gatenivå. Vi trenger også en avklaring før kommunevalget av hva partiene mener med en såkalt lavutslippssone, slik mange snakker om – og som også er nevnt i Byrådets tiltakspakke. Flere politikere har trukket fram Berlin som et eksempel. Det er fint – denne sonen er på 85 kvadratkilometer, altså omtrent som Oslo innenfor Ring 3 + Groruddalen og Nordstrand. Men er det dette Oslo-politikerne mener? Kan vi få et svar før valget, slik at vi kan vite hvem vi bør stemme på?
Hårek Elvenes: "Ta ikke
meg, ta heller Oslos
konebilister."

Det viktigste av alt er selvfølgelig å få stoppet Akershus-politikernes våte drøm: En ny mangefelts E18, som skal pumpe nye tusenvis av bilister inn i Oslo sentrum. 

Vi har hørt alle løftene om langsiktig utbygging av kollektivtrafikk før. Vi vil ha løsninger nå. Og de kan ikke gjøres avhengig av forhandlinger med Akershus. Se bare hvem vi skal forhandle med, for eksempel lederen i Akershus Høyre, Hårek Elvenes, som viser sin seriøse holdning ved å spørre: «Hva med heller å redusere de titusenvis av konebiler som putrer rundt i Oslo?»



 

torsdag 23. april 2015

Byråkratisk uvilje mot politisk avmakt

I dag skulle byråd Guri Melby inspisert
skoleveien til  elevene på Ruseløkka skole.
Men så ville hun ikke komme likevel.
Jeg heier ofte på byråkratene. På sitt beste er byråkratiet fullt av faglige og veloverveide argumenter som igjen kan gi gode politiske beslutninger. Men det hender dessverre at også administrasjonens folk går i vranglås. Her er et eksempel:

Cort Adelers gate går tett inntil Ruseløkka skole. Takket være en nyetablert trikkelinje i gata lyktes man med å få den stengt for biltrafikk forbi skolen – med en bom av den typen som trikken skyver til side når den kjører gjennom. Det fungerte fint helt til brua i Munkedamsveien begynte å knirke så faretruende at den måtte stenges i 2007. Da måtte man flytte busslinje 21 derfra til Cort Adelers gate. Bommen ble fjernet, og siden den gang har mange bilister, til tross for godt synlige forbudt-skilt, benyttet anledningen til å kjøre gjennom gata. Gjerne mens 500 barn har vært på vei til skolen, og gjerne litt ekstra fort – åpenbart utfra en tanke om at det da skulle være mindre risiko for å bli tatt.

Trafikkomleggingen førte rimeligvis til store lokale protester, og også lokalpolitikerne hang seg på. Bjarne Ødegaard fra Høyre sa til (H) til Aftenposten at «bommen må settes opp igjen, bussen flyttes bort fra Cort Adelers gate og broen repareres». Dette var altså i 2007. Ødegaard var bydelsutvalgsleder den gangen, akkurat som han er det nå. Byrådslederen het Erling Lae, mens den unge Stian Berger Røsland så vidt var i ferd med å bli valgt som bystyrerepresentant for første gang.
Lenge var det tvil om den ødelagte brua ville bli reparert, men til slutt ga etatene etter: Samferdselsetaten i Oslo og Jernbaneverket ble enige om at den falleferdige brua skulle erstattes med en ny, slik at skolebarna på Ruseløkka igjen skulle få en tryggere skolevei. Alle hjerter gledet seg, for nå skulle bommen opp igjen.

 
Et dagligdags syn i CA-gate. Denne kjørte spesielt fort.
Flere bilder på http://goo.gl/XmUUW5
I slutten av 2011 sto brua klar. Bussene flyttet tilbake til Munkedamsveien, og skolebarn og beboere lurte på hvor bommen i Cort Adelers gate ble av. Vi lurte og vi lurte, og vi begynte etter hvert å skrive brev. Vi fikk svar også, fra ulike kommunale etater og selskaper som pekte på hverandre og erklærte at det ikke skulle stå på dem – men det var gjerne noen andre som forhindret en ny bom. Imens fortsatte bilistene å kjøre gjennom gata. En og annen politikontroll har ikke hatt annen effekt enn å finansiere politiets tilstedeværelse den dagen. Vi snakker altså om en trafikkbot i størrelsesorden 5.000 kroner.

Alle politikere vi har snakket med har erklært sin dype forståelse for problemstillingen. De har gitt velmente råd om hvordan vi burde gripe saken an og latt oss forstå at bare saken ble presentert på en riktig måte, ville de fatte en beslutning som etatene ville bli nødt til å forholde seg til. I vinter kom miljøbyråd Guri Melby på besøk på et godt besøkt folkemøte. Hun er øverste politiske leder for både Bymiljøetaten og for Oslo Sporveier. Hun var full av lovord om sine byråkraters kompetanse og ekspertise. Byråden lyttet høflig og oppfordret Ruseløkkas beboere nok en gang til å presentere saken, så skulle det nok bli en løsning. Skolens FAU sendte nok et brev, denne gang til Bymiljøetaten. Så kom svaret, to dager før Melby skulle ha kommet på en befaring for å se på den farlige skoleveien til Ruseløkka skole: Det blir ingen bom. Det står selvfølgelig ikke på Bymiljøetaten, det er Sporveien som ikke vil ha den.

Melby er øverste politiske leder for begge disse institusjonene, og det blir ikke mindre sant om man velger å kalle dem etater eller selskaper. Jeg betviler ikke at hun har kjempet en heroisk kamp for barna på Ruseløkka, men altså forgjeves. På et tidspunkt har folk i administrasjonen lent seg tilbake og sett oppgitt på henne, og sagt noe sånt som: «Du trekker vel ikke i tvil vår kompetanse og ekspertise

Nei, det gjør Melby åpenbart ikke. Men hun kom ikke på noen befaring til Ruseløkka denne uka slik hun hadde lovet. Det kan man jo godt forstå.

Ps. I en dialog på Twitter framholder byråden at det aldri har vært meningen at hun skulle komme på befaring denne uka. Det er ny informasjon for oss som bor her. Det forandrer i og for seg ikke poenget - at Melby blir overkjørt av sine egne byråkrater. Men hun skal ha honnør for sin vilje til dialog. Ikke alle politikere gidder å svare når de blir utfordret.

fredag 17. april 2015

Barndom i Reichweins gate

"Bad var felles for hele gården og anbragt i kjelleren, det ble fyrt med kull, tungvint å gå ned alle trappene, det ble sjelden brukt. Jeg ble vasket med en stor svamp", forteller Astri Grønberg, som vokste opp i Reichweins gate 6 rundt 1900. Hun var en av mange som deltok i en "minneinnsamling" i 1964. De enkelte besvarelsene er standardisert anonyme, men ved hjelp av folketellingen fra 1900 kan vi se at dette gir et innblikk i familien Grønbergs liv, der faren Johannes var bankfunksjonær, mens moren Hulda selvfølgelig var husmor. Her finner vi ingen fryktelige hendelser, så det bør kunne forsvares å trekke forfatteren fram i lyset. Men i teksten er altså alle navn anonymisert som "[PERSON]".

Astri Grønberg var født i 1895. Her kan du lese hennes første minner fra Ruseløkka:

En dag fant jeg en regnskapsbok på loftet, den hadde tilhørt min far. Der så jeg: [PERSON] født 27/3 - døpt 12/5 1895. [PERSON] - det er meg det! I regnskapsboken stod det bl.a. også: Aftenposten 1/1 - _ kr. 2.60. [PERSON] gage kr. 7.- 2 hl. koks 2,50, 1 lampeglas kr 0,30, 1 fl. aquavit kr. 1,35, Sæbe og barberkost kr. 1,70, husleie kr. 33,33.

fredag 6. februar 2015

FAUs innspill til Ruseløkkveien 26

Fristen for innspill til oppstarten av reguleringsarbeidet for Ruseløkkveien 26 gikk ut i dag, og flere har levert bidrag. Her er det som foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ruseløkka skole har sendt inn:


Innspill til oppstart av detaljregulering av Ruseløkkveien 26

FAU ved Ruseløkka skole diskuterte omregulering av Ruseløkkveien 26 (House of Oslo) på møte 15.1.15. Selv om FAU ikke er varslet særskilt, ser vi det som viktig å gi en tilbakemelding.
Vi har vurdert kunngjøringsbrev og orienteringsnotat, i tillegg til at vi har holdt oss oppdatert på saken via PBEs saksinnsyn. Vi har i etterkant også sett innsendt tilleggsdokumentasjon, med ytterligere volumstudier og forslag til aktivitetslandskap/skoleområde.


1. FAU er positive til grepene med å inkludere Cort Adelers plass. Vi ser også positivt på at det gjøres grep for å redusere trafikk på nordsiden av prosjektet (i Ruseløkkveien), og at all innkjøring/varelevering skal skje fra sydsiden (Munkedamsveien).

2. FAU ønsker at barns interesser ivaretas i reguleringen. Dette ved for eksempel å tilrettelegge med park/friarealer i tilknytning til serveringssteder på gateplan, at gårdsrom/torg ikke privatiseres, men forblir et offentlig tilgjengelig rom, tilpasset ulik bruk og at skolens ledelse og foreldreutvalg tas med på råd for utvikling av et godt prosjekt.

3. FAU ønsker rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen slik at man sikrer en god gjennomføring av prosjektet, samt at byggefasen skal planlegges detaljert, med konsekvensutredning av støy/støv for skolebarna, og aller helst at utbygging av Ruseløkkveien 26 skal samkjøres med rehabilitering av Ruseløkka skole. Skolen opplever allerede sterk belastning i forbindelse med rehabilitering av Vikaterrassen.

4. Etter vurdering av den innsendte tilleggsdokumentasjonen ser vi reduksjon av volum mot skolen, noe som ivaretar lys/sol i perioden skolegården er i bruk. Dette setter vi pris på.
Når det gjelder inkludering av Ruseløkka skoles nedre skolegård i planen, er vi ikke udelt positive. Vi ser meget positivt på en forbedret forbindelse mellom Ruseløkkveien og Ruseløkka skole. Dagens hovedadkomst er fra den sterkt trafikkerte Løkkeveien, og det er ingen avsettingsplasser for elever. En ytterligere forbedring til planen vil være å fjerne fast gateparkering på begge sider av Ruseløkkveien mellom Løkkeveien og Cort Adelers gate, og etablere kun en drop-sone i forbindelse med levering/henting av barn, en sone som ikke kan benyttes utover denne tiden.
Det er 530 elever fra 1-10. trinn på Ruseløkka skole. Skolegården/uteområdene er allerede i dag sterkt presset, og tilfredsstiller ingen normer for utearealer. Den nedre skolegården er i dag skjermet ballplass og har et skatebordanlegg som er vedtatt rehabilitert av Bymiljøetaten våren 2015. En aktivitetspark som foreslått vil eliminere skolens ballplass, en plass som vanskelig lar seg re-etablere andre steder på uteområdet. Vi mener at uteområdet til Ruseløkka skole bør sees i sammenheng, og i tett dialog med skolen og FAU.

Det pågår samtidig et initiativ for å totalrehabilitere Ruseløkka skole. I den forbindelse vil også skolens uteområde blir gjenstand for vurdering. Tomten er allerede presset, og båndlegging av skolens arealer slik reguleringsplanen legger opp til vil redusere muligheten for å tenke nytt rundt skolens potensiale. Dersom intensjonen ved å inkludere den nedre skolegården i planområdet er at Storebrand Eiendom forpliktes til å investere i skolens uteområder som et ledd i tillatelsen ser vi positivt på dette, men mener at den foreslåtte aktivitetsparken tar for lett på ansvaret og kommer prematurt. Vi mener at en bedre formulering av denne forpliktelsen vil være at Storebrand Eiendom skal forestå planlegging og opparbeidelse/ferdigstillelse av skolens utearealer når Ruseløkka skole blir gjenstand for rehabilitering, eller tilsvarende investering i nærområdet (i for eksempel Sommerfrydparken og nedre skolegård) dersom det etableres et annet alternativ for Ruseløkka skole.

Som en tilleggskommentar;
 Etter dialog med Ruseløkka skoles ledelse i dag, 6.2.15, ble vi klar over at skolens ledelse v/rektor og inspektør, ikke har mottatt varsling og således ikke er klar over høringsfristen.
Vi varsler med dette ytterligere kommentarer fra Ruseløkka skole, og ber om en fristforlengelse på vegne av skolen. 

Med vennlig hilsen
FAU Ruseløkka skole
v/Anine Stousland


mandag 19. januar 2015

Folkemøte om trafikken

FAU ved Ruseløkka skole inviterer innbyggere, beboerforeninger, sameier, interesseorganisasjoner, pensjonistforeninger, handelsstand, skoler og politikere som ønsker å diskutere trafikale utfordringer til et folkemøte på Ruseløkka skole.
Hovedformålet er å fokusere på løsninger for bydelen vår.


Ruseløkka skole - mandag 9. februar kl 18.00.