fredag 19. desember 2014

Hjemmet for vanføre

Visste du at det organiserte arbeidet for funksjonshemmede startet på Ruseløkka? «Hjemmet for vanføre» ble etablert i to bygninger nederst i Hansteens gate – eller rettere sagt Observatoriegata 9 og 11. Husfasadene mot Hansteens gate er egentlig tegnet helt symmetriske, men nummer 11 ble ombygget i 1916.

Det var søstrene Agnes og Nanna Fleischer som etablerte denne arbeidsskolen. Lillesøster Agnes (født 1865) hadde selv en rygglidelse som invalidiserte henne i oppveksten, men med et behandlingsopplegg basert på egentrening fungerte hun også godt i perioder. Sammen med storesøster Nanna og familiens penger etablerte hun en arbeidsskole på Ruseløkka som hanglet og gikk økonomisk helt til søstrene greide å fange oppmerksomheten til kong Oscar II. Da var lykken gjort, og skolen ble omskapt til det vi i dag kjenner som Sophies Minde. Det var også søstrene Fleischer som startet "Foreningen til Understøttelse af trængende Vanføre", som via omveier er blitt til Norges Handikapforbund.
Etter noen måneders startfase i sentrum, etablerte søstrene i 1893 sin arbeidsskole på Ruseløkka. I folketellingen i 1900 finner vi dem i Observatoriegata 11, der de bor i en leilighet sammen med broren Axel og to tjenestepiker – fra henholdsvis Holmestrand og Fredrikstad. Hovedstaden var på tampen av en ekstrem vekstfase, og var en magnet for unge mennesker som ville søke lykken. I den andre leiligheten bodde Ellef Hagen med kone og to barn. Han fikk understøttelse fra fattighjelpen, men fungerte også som portner, mens kona Clara var rengjøringskone.

Elevene bodde i nummer 9, som er en større bygning. Der var det Lilla Tønnesen, født i Oddernes utenfor Kristiansand som hadde ansvaret. Hun var husbestyrerinne, og en slik stilling kunne nok trengs for å holde styr på sirkuset. På 17 værelser bodde to tjenestepiker og en mannlig «hjelpediakon», samt ikke mindre enn 27 elever av begge kjønn, i alderen 15 til 38 år – fra Salangen i nord til Bergen og Hjelmeland i vest. De fulgte ulike utdanningsspor – gutta som snekkere, børstebindere og treskjærere, mens jentene skulle bli lærere i søm og veving.

Det var i 1896 at Oscar II fattet interesse for skolen etter en elevutstilling, og det ble skaffet til veie en betydelig sum som gjorde det mulig å reetablere skolen under dronningens navn – Sophies Minde – i 1902, i Skådalen.

Ved folketellingen i 1910 er de to gårdene fremdeles viet til viktige formål, men nå som barnehjem – for spebarn i nummer 11 og for de litt større barna i nummer 9. Men det er en annen historie.

Opprop for rehabilitering av skolen

Skolebehovsplanen 2014-2022 nevner ikke Ruseløkka skole. Med tanke på at det snart er 30 år siden skolen ble flikket på, er det på tide. FAU på Ruseløkka skole ønsker ikke en midlertidig løsning for våre elever. Det er gått syv år fra Ruseløkka ble omtalt med behov for rehabilitering/oppgradering, og det ser ut til at skole på Filipstad først kan bli et alternativ tidligst i 2024.

Klikk her og signer oppropet!

onsdag 12. november 2014

Nye tider i Ruseløkkveien 26

House of Oslo's dager er talte, og Storebrand ønsker å rive bygningen for å sette opp en ny. Saken er nå i ferd med å komme på dagsorden, og flere viktige perspektiver er i spill, blant annet trafikkforholdene i Cort Adelers gate og den helt håpløse parkeringsnedkjøringen som i dag ødelegger Cort Adelers plass. Her er det litt av hvert å ta fatt i.
Se link til den såkalte "prosessavklaringen": http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2014117291&fileid=4718438

Debatten går på beboerforeningens facebookside: https://www.facebook.com/groups/155889047832651/747936728627877/?notif_t=group_comment

onsdag 30. april 2014

Munkedammen 37 - reguleringsforslag

Eiendomsselskapet Winta har kastet sine lange øyne på Munkedamsveien 37 og har fremmet krav om reguleringsplan for å kunne bygge et høyhus som vil ødelegge mulighetene for en grønn lunge i nabolaget vårt. Jeg har i dag sendt følgende brev til byutviklingsbyråden:
--

Bård Folke Fredriksen
Byråd for byutvikling
Oslo kommune


Jeg viser til oversendelsesbrev fra PBE av 28.3. (saksnr 201316352-15) om privat reguleringsforslag angående Munkedamsveien 37. Vi som er beboere i området er svært bekymret for planene som eiendomsselskapet Winta har presentert. Kommer planene til gjennomføring, vil det føre til svært negative konsekvenser for nabolaget. Det er ikke så veldig mange år siden et tilsvarende forslag ble stoppet etter massive protester, så vi er overrasket over at dette skjer nok en gang. Vi er imidlertid klare til å mobilisere bredt igjen om Wintas planer ikke blir stoppet.

I dag bærer området preg av vanskjøtsel, men det har potensial til å bli en lokal perle. Ruseløkka-Skillebekk beboerforening legger i disse dager fram en planskisse for hvordan det kan bli til glede for nabolaget. Beboerforeningens forslag er en sterk og positiv kontrast til planene om et høybygg, som vil okkupere arealet og bokstavelig talt kaste lange skygger over boligområdet rundt. Wintas ide om et friareal på toppen av skyskraperen er på sin side så lattervekkende at det knapt fortjener en kommentar.

Det er et samstemt politisk ønske om å legge til rette for at folk kan bo sentralt i Oslo. Det gir store miljømessige gevinster og skaper i seg selv trivsel i byen. For å oppnå dette, må vi også ta vare på de få mulighetene vi har til å sikre grønne lunger i sentrum. Jeg føler meg trygg på at byrådet også ønsker å ivareta dette hensynet.

Vennlig hilsen
Gunnar Bolstad
Ruseløkka

fredag 28. februar 2014

Tøffe tak i Huitfeldts gate

Da Ruseløkkbakkens omgivelser skulle bygges ut, var det en rekke hindringer i veien. Grunneierne sto sterkt når det kom til uoverensstemmelser med kommunens byplanleggere. Det ser vi blant annet når det gjelder anleggelsen av Huitfeldtsgate, der en meget omfattende korrespondanse som omhandler valg av fasader på baksiden, gatebredde, samt behovet for en tverrgående gate, tilsynelatende blir konkludert i Magistratens forslag til vedtak i Formannskapet 10. juni 1875:

”Til Oparbeidelse af de Stykker af Huitfeldts Gade og af Gaden af 14de Novbr. 1874 [Hansteens gate, min anm.], der ligge mellem Løkkeveien og Drammensveien, og af den under 18de Mai d.A. regulerede Tværgade fra Huitfeldts Gade til Gaden af 14de November 1874 samt til Gadestrækningers Forsyning med Vand- og Kloakledning bevilges af Bykassen indtil 4,340 Spd. paa Betingelse, at den til Gaden af 14de November 1874 samt til nævnte Tværgade fornødne Grund udlægges uden Godtgjørelse og at Grundeierne vedtage ved fremtidig Bebyggelse af de til ommeldte Strækninger af Huitfeldts Gade samt Gaden af 14de November 1874 stødende Tomter at trække 5 Alen tilbage fra Gadelinien.”

Men grunneierne, representert ved advokat Jacob Ihlen, setter hardt mot hardt, og vinner på nesten alle punkter. Av korrespondansen går det fram at de ikke ønsker å avgi grunn til ekstra fortausbredde, og slett ikke til det de betraktet som en unødvendig tverrgate gjennom kvartalet. Grunneiernes forhandlingskort var hva som skulle anlegges på baksiden, ut mot det som senere skulle bli Hansteens gate. De antydet at det for deres del ikke var noe behov for å fullføre kvartalsbebyggelsen, men bare la bakgårdene vende ut mot Hansteens gate, antagelig til en viss forferdelse for eierne av Oscars Minde – det såkalte ”frøkenhjemmet” som lå der den amerikanske ambassaden ligger nå.

Allerede 18. juni må Magistraten gjøre retrett; det blir ingen ekstra bredde på fortauet, og det finnes ingen ekstra tverrgate mellom Huitfeldts og Hansteens gate. Til gjengjeld er fasadene flotte også i Hansteens gate.












.