Det var søstrene Agnes og Nanna Fleischer som etablerte
denne arbeidsskolen. Lillesøster Agnes (født 1865) hadde selv en rygglidelse
som invalidiserte henne i oppveksten, men med et behandlingsopplegg basert på
egentrening fungerte hun også godt i perioder. Sammen med storesøster Nanna og
familiens penger etablerte hun en arbeidsskole på Ruseløkka som hanglet og gikk
økonomisk helt til søstrene greide å fange oppmerksomheten til kong Oscar II. Da
var lykken gjort, og skolen ble omskapt til det vi i dag kjenner som Sophies
Minde. Det var også søstrene Fleischer som startet "Foreningen til Understøttelse af trængende Vanføre", som via omveier er
blitt til Norges Handikapforbund.
Etter noen måneders startfase i sentrum, etablerte søstrene
i 1893 sin arbeidsskole på Ruseløkka. I folketellingen i 1900 finner vi dem i
Observatoriegata 11, der de bor i en leilighet sammen med broren Axel og to
tjenestepiker – fra henholdsvis Holmestrand og Fredrikstad. Hovedstaden var på
tampen av en ekstrem vekstfase, og var en magnet for unge mennesker som ville
søke lykken. I den andre leiligheten bodde Ellef Hagen med kone og to barn. Han
fikk understøttelse fra fattighjelpen, men fungerte også som portner, mens kona
Clara var rengjøringskone.Elevene bodde i nummer 9, som er en større bygning. Der var det Lilla Tønnesen, født i Oddernes utenfor Kristiansand som hadde ansvaret. Hun var husbestyrerinne, og en slik stilling kunne nok trengs for å holde styr på sirkuset. På 17 værelser bodde to tjenestepiker og en mannlig «hjelpediakon», samt ikke mindre enn 27 elever av begge kjønn, i alderen 15 til 38 år – fra Salangen i nord til Bergen og Hjelmeland i vest. De fulgte ulike utdanningsspor – gutta som snekkere, børstebindere og treskjærere, mens jentene skulle bli lærere i søm og veving.
Det var i 1896 at Oscar II fattet interesse for skolen etter en elevutstilling, og det ble skaffet til veie en betydelig sum som gjorde det mulig å reetablere skolen under dronningens navn – Sophies Minde – i 1902, i Skådalen.
Ved folketellingen i 1910 er de to gårdene fremdeles viet
til viktige formål, men nå som barnehjem – for spebarn i nummer 11 og for de
litt større barna i nummer 9. Men det er en annen historie.