Indre Oslo: Trafikken må ned

Løkkeveien - skolevei for 540 elever

Over 200.000 innbyggere i Oslo lever med helsefarlige NO2-nivåer. Noen dør av det. Norge blir snart dømt i EFTA-domstolen for ikke å overholde grenseverdiene. NILUs oppskrift er klar: Bilkjøringen inn til byen må ned 20 prosent. Nå.

Enten det skyldes en reell bekymring for velgernes helse eller en pinlig erkjennelse av at miljølandet Norge henges ut til spott og spe i Europa, har stortingsflertallet nå endelig åpnet for en rekke tiltaksmuligheter som Oslo kommune kan ta i bruk, for eksempel lavutslippssoner og innkjøringsforbud for spesielt forurensende biler. Byrådet har så langt lagt fram en pakke som er full av gode intensjoner, men også dominert av formuleringer som «se på», «vurdere», «ønsker», «tar sikte på» og andre lignende begreper som erfaringsmessig ikke fører til forpliktende og konkret handling. Flere av tiltakene gjøres avhengig av forhandlinger med politikere i Akershus, og vi vet hva de mener. De kjemper for sine velgeres rett til å kjøre bil til Oslo.

Stian Berger Røsland

Byrådet har også foreslått et «strakstiltak»: At det skal være mulig å nekte dieselbiler adgang til Oslo på spesielt forurensende dager. Det er bra, men det er underlig så se hvordan man samtidig ønsker å svekke budskapet, slik byrådsleder Stian Berger Røsland for eksempel gjorde på NRK Kveldsnytt (27.1.) Her sender han en beroligende melding til dieselbilistene som hver morgen skal inn i boligområdene i indre Oslo: «Det er bare snakk om de dagene da alt meteorologisk virker mot oss. Det kan være alt fra ingen dager til fire-fem-seks.»



NO2-nivåer i Oslo. Bygdøy Alle
og Hjortnes på topp. Men
hvor er Løkkeveien?

Dette er å misforstå problemstillingen. Det er riktig at forurensingsnivåene er så høye på enkeltdager at helsefaren er akutt for noen grupper. Dødstallene går opp etter slike dager. Men de høye NO2-nivåene er også et permanent problem. EFTAs tiltale mot Norge handler om årsmiddelverdiene. Det vil ikke hjelpe stort å nekte dieselbilister å kjøre inn i byen 0-5 dager i året. Den permanente trusselen mot lungene til barn, gamle og astmatikere vil bestå.
 

På Ruseløkka i Oslo, et av Norges tettest befolkede boligområder, lever vi med effekten av matpakkekjøringen på daglig basis. I Løkkeveien, anlagt for hestekjerrer på 1800-tallet, kjører det daglig 15.000 biler. Det finnes nesten ikke andre bygater i Oslo med tilsvarende trafikk. Tett inntil veien ligger Ruseløkka skole, med 540 elever. Trafikksikkerheten er ikke god, og luftkvaliteten er elendig. Hvor ille det er, vet vi ikke – for myndighetene unngår behendig å måle. Men vi vet at i Bygdøy Allé, der det daglig kjører 10.000 biler, er NO2-utslippene godt over faregrensen på årsbasis. Legg på 5.000 biler til, så har du situasjonen i Løkkeveien. På toppen av det hele har Ruter nå sluset 550 busser gjennom Løkkeveien mens vi venter på ombyggingen av Kvadraturen.

Det finnes bare ett klart svar på denne situasjonen: Trafikken må ned. NILU-rapporten som ligger til grunn for de tiltakene som Oslo vurderer, er klinkende klar: I tillegg til flere andre tiltak, må biltrafikken altså ned 20 prosent, og det må skje raskt. Strengere parkeringsregulering, lavere veikapasitet og høyere bompenger er tiltak som kan virke. Vi har utredet nok, det er bare å trykke på knappen.

Denne sonen er cirka 85 km2.

Det får være opp til Byrådet og Veivesenet å finne ut hvordan det skal skje. Men noen tiltak bør kunne gjennomføres fort, helt uten å måtte forhandle med gjenstridige akershuspolitikere. Det bør for eksempel være mulig å innføre rushtidsavgift inn til boligområdene innenfor Ring 2, iverksette beboerparkering nå (og ikke vente til 2017, slik Bymiljøetaten vil) og umiddelbart fjerne parkeringsplasser på gatenivå. Vi trenger også en avklaring før kommunevalget av hva partiene mener med en såkalt lavutslippssone, slik mange snakker om – og som også er nevnt i Byrådets tiltakspakke. Flere politikere har trukket fram Berlin som et eksempel. Det er fint – denne sonen er på 85 kvadratkilometer, altså omtrent som Oslo innenfor Ring 3 + Groruddalen og Nordstrand. Men er det dette Oslo-politikerne mener? Kan vi få et svar før valget, slik at vi kan vite hvem vi bør stemme på?

Hårek Elvenes: "Ta ikke
meg, ta heller Oslos
konebilister."

Det viktigste av alt er selvfølgelig å få stoppet Akershus-politikernes våte drøm: En ny mangefelts E18, som skal pumpe nye tusenvis av bilister inn i Oslo sentrum. 

Vi har hørt alle løftene om langsiktig utbygging av kollektivtrafikk før. Vi vil ha løsninger nå. Og de kan ikke gjøres avhengig av forhandlinger med Akershus. Se bare hvem vi skal forhandle med, for eksempel lederen i Akershus Høyre, Hårek Elvenes, som viser sin seriøse holdning ved å spørre: «Hva med heller å redusere de titusenvis av konebiler som putrer rundt i Oslo?»



 

Byråkratisk uvilje mot politisk avmakt

I dag skulle byråd Guri Melby inspisert
skoleveien til  elevene på Ruseløkka skole.
Men så ville hun ikke komme likevel.

Jeg heier ofte på byråkratene. På sitt beste er byråkratiet fullt av faglige og veloverveide argumenter som igjen kan gi gode politiske beslutninger. Men det hender dessverre at også administrasjonens folk går i vranglås. Her er et eksempel:

Cort Adelers gate går tett inntil Ruseløkka skole. Takket være en nyetablert trikkelinje i gata lyktes man med å få den stengt for biltrafikk forbi skolen – med en bom av den typen som trikken skyver til side når den kjører gjennom. Det fungerte fint helt til brua i Munkedamsveien begynte å knirke så faretruende at den måtte stenges i 2007. Da måtte man flytte busslinje 21 derfra til Cort Adelers gate. Bommen ble fjernet, og siden den gang har mange bilister, til tross for godt synlige forbudt-skilt, benyttet anledningen til å kjøre gjennom gata. Gjerne mens 500 barn har vært på vei til skolen, og gjerne litt ekstra fort – åpenbart utfra en tanke om at det da skulle være mindre risiko for å bli tatt.

Trafikkomleggingen førte rimeligvis til store lokale protester, og også lokalpolitikerne hang seg på. Bjarne Ødegaard fra Høyre sa til (H) til Aftenposten at «bommen må settes opp igjen, bussen flyttes bort fra Cort Adelers gate og broen repareres». Dette var altså i 2007. Ødegaard var bydelsutvalgsleder den gangen, akkurat som han er det nå. Byrådslederen het Erling Lae, mens den unge Stian Berger Røsland så vidt var i ferd med å bli valgt som bystyrerepresentant for første gang.
Lenge var det tvil om den ødelagte brua ville bli reparert, men til slutt ga etatene etter: Samferdselsetaten i Oslo og Jernbaneverket ble enige om at den falleferdige brua skulle erstattes med en ny, slik at skolebarna på Ruseløkka igjen skulle få en tryggere skolevei. Alle hjerter gledet seg, for nå skulle bommen opp igjen.

 

Et dagligdags syn i CA-gate. Denne kjørte spesielt fort.
Flere bilder på http://goo.gl/XmUUW5

I slutten av 2011 sto brua klar. Bussene flyttet tilbake til Munkedamsveien, og skolebarn og beboere lurte på hvor bommen i Cort Adelers gate ble av. Vi lurte og vi lurte, og vi begynte etter hvert å skrive brev. Vi fikk svar også, fra ulike kommunale etater og selskaper som pekte på hverandre og erklærte at det ikke skulle stå på dem – men det var gjerne noen andre som forhindret en ny bom. Imens fortsatte bilistene å kjøre gjennom gata. En og annen politikontroll har ikke hatt annen effekt enn å finansiere politiets tilstedeværelse den dagen. Vi snakker altså om en trafikkbot i størrelsesorden 5.000 kroner.

Alle politikere vi har snakket med har erklært sin dype forståelse for problemstillingen. De har gitt velmente råd om hvordan vi burde gripe saken an og latt oss forstå at bare saken ble presentert på en riktig måte, ville de fatte en beslutning som etatene ville bli nødt til å forholde seg til. I vinter kom miljøbyråd Guri Melby på besøk på et godt besøkt folkemøte. Hun er øverste politiske leder for både Bymiljøetaten og for Oslo Sporveier. Hun var full av lovord om sine byråkraters kompetanse og ekspertise. Byråden lyttet høflig og oppfordret Ruseløkkas beboere nok en gang til å presentere saken, så skulle det nok bli en løsning. Skolens FAU sendte nok et brev, denne gang til Bymiljøetaten. Så kom svaret, to dager før Melby skulle ha kommet på en befaring for å se på den farlige skoleveien til Ruseløkka skole: Det blir ingen bom. Det står selvfølgelig ikke på Bymiljøetaten, det er Sporveien som ikke vil ha den.

Melby er øverste politiske leder for begge disse institusjonene, og det blir ikke mindre sant om man velger å kalle dem etater eller selskaper. Jeg betviler ikke at hun har kjempet en heroisk kamp for barna på Ruseløkka, men altså forgjeves. På et tidspunkt har folk i administrasjonen lent seg tilbake og sett oppgitt på henne, og sagt noe sånt som: «Du trekker vel ikke i tvil vår kompetanse og ekspertise?»

Nei, det gjør Melby åpenbart ikke. Men hun kom ikke på noen befaring til Ruseløkka denne uka slik hun hadde lovet. Det kan man jo godt forstå.

Ps. I en dialog på Twitter framholder byråden at det aldri har vært meningen at hun skulle komme på befaring denne uka. Det er ny informasjon for oss som bor her. Det forandrer i og for seg ikke poenget - at Melby blir overkjørt av sine egne byråkrater. Men hun skal ha honnør for sin vilje til dialog. Ikke alle politikere gidder å svare når de blir utfordret.

FAUs innspill til Ruseløkkveien 26

Fristen for innspill til oppstarten av reguleringsarbeidet for Ruseløkkveien 26 gikk ut i dag, og flere har levert bidrag. Her er det som foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ruseløkka skole har sendt inn:

Innspill til oppstart av detaljregulering av Ruseløkkveien 26

FAU ved Ruseløkka skole diskuterte omregulering av Ruseløkkveien 26 (House of Oslo) på møte 15.1.15. Selv om FAU ikke er varslet særskilt, ser vi det som viktig å gi en tilbakemelding.
Vi har vurdert kunngjøringsbrev og orienteringsnotat, i tillegg til at vi har holdt oss oppdatert på saken via PBEs saksinnsyn. Vi har i etterkant også sett innsendt tilleggsdokumentasjon, med ytterligere volumstudier og forslag til aktivitetslandskap/skoleområde.

1. FAU er positive til grepene med å inkludere Cort Adelers plass. Vi ser også positivt på at det gjøres grep for å redusere trafikk på nordsiden av prosjektet (i Ruseløkkveien), og at all innkjøring/varelevering skal skje fra sydsiden (Munkedamsveien).

2. FAU ønsker at barns interesser ivaretas i reguleringen. Dette ved for eksempel å tilrettelegge med park/friarealer i tilknytning til serveringssteder på gateplan, at gårdsrom/torg ikke privatiseres, men forblir et offentlig tilgjengelig rom, tilpasset ulik bruk og at skolens ledelse og foreldreutvalg tas med på råd for utvikling av et godt prosjekt.

3. FAU ønsker rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen slik at man sikrer en god gjennomføring av prosjektet, samt at byggefasen skal planlegges detaljert, med konsekvensutredning av støy/støv for skolebarna, og aller helst at utbygging av Ruseløkkveien 26 skal samkjøres med rehabilitering av Ruseløkka skole. Skolen opplever allerede sterk belastning i forbindelse med rehabilitering av Vikaterrassen.

4. Etter vurdering av den innsendte tilleggsdokumentasjonen ser vi reduksjon av volum mot skolen, noe som ivaretar lys/sol i perioden skolegården er i bruk. Dette setter vi pris på.
Når det gjelder inkludering av Ruseløkka skoles nedre skolegård i planen, er vi ikke udelt positive. Vi ser meget positivt på en forbedret forbindelse mellom Ruseløkkveien og Ruseløkka skole. Dagens hovedadkomst er fra den sterkt trafikkerte Løkkeveien, og det er ingen avsettingsplasser for elever. En ytterligere forbedring til planen vil være å fjerne fast gateparkering på begge sider av Ruseløkkveien mellom Løkkeveien og Cort Adelers gate, og etablere kun en drop-sone i forbindelse med levering/henting av barn, en sone som ikke kan benyttes utover denne tiden.
Det er 530 elever fra 1-10. trinn på Ruseløkka skole. Skolegården/uteområdene er allerede i dag sterkt presset, og tilfredsstiller ingen normer for utearealer. Den nedre skolegården er i dag skjermet ballplass og har et skatebordanlegg som er vedtatt rehabilitert av Bymiljøetaten våren 2015. En aktivitetspark som foreslått vil eliminere skolens ballplass, en plass som vanskelig lar seg re-etablere andre steder på uteområdet. Vi mener at uteområdet til Ruseløkka skole bør sees i sammenheng, og i tett dialog med skolen og FAU.

Det pågår samtidig et initiativ for å totalrehabilitere Ruseløkka skole. I den forbindelse vil også skolens uteområde blir gjenstand for vurdering. Tomten er allerede presset, og båndlegging av skolens arealer slik reguleringsplanen legger opp til vil redusere muligheten for å tenke nytt rundt skolens potensiale. Dersom intensjonen ved å inkludere den nedre skolegården i planområdet er at Storebrand Eiendom forpliktes til å investere i skolens uteområder som et ledd i tillatelsen ser vi positivt på dette, men mener at den foreslåtte aktivitetsparken tar for lett på ansvaret og kommer prematurt. Vi mener at en bedre formulering av denne forpliktelsen vil være at Storebrand Eiendom skal forestå planlegging og opparbeidelse/ferdigstillelse av skolens utearealer når Ruseløkka skole blir gjenstand for rehabilitering, eller tilsvarende investering i nærområdet (i for eksempel Sommerfrydparken og nedre skolegård) dersom det etableres et annet alternativ for Ruseløkka skole.

Som en tilleggskommentar;
 Etter dialog med Ruseløkka skoles ledelse i dag, 6.2.15, ble vi klar over at skolens ledelse v/rektor og inspektør, ikke har mottatt varsling og således ikke er klar over høringsfristen.
Vi varsler med dette ytterligere kommentarer fra Ruseløkka skole, og ber om en fristforlengelse på vegne av skolen. 

Med vennlig hilsen
FAU Ruseløkka skole
v/Anine Stousland

Folkemøte om trafikken

FAU ved Ruseløkka skole inviterer innbyggere, beboerforeninger, sameier, interesseorganisasjoner, pensjonistforeninger, handelsstand, skoler og politikere som ønsker å diskutere trafikale utfordringer til et folkemøte på Ruseløkka skole.
Hovedformålet er å fokusere på løsninger for bydelen vår.

Ruseløkka skole - mandag 9. februar kl 18.00.

Sju punkter for Ruseløkkveien 26

Det er nå temmelig sikkert at «House of Oslo» i Ruseløkkveien 26 skal rives og erstattes med et nytt bygg som også skal romme butikker og kontorer. Det gir utfordringer og muligheter for nabolaget. Om kommuneledelsen vil, kan det bidra til mindre trafikk på Ruseløkka.

Storebrand har via Link Arkitektur sendt ut kunngjøring om planarbeid, og her understrekes det at man også har «til hensikt å oppgradere deler av gatene Ruseløkkveien og Cort Adelers gate som viktige gangforbindelser og møteplasser». I så fall må det nye bygget ses i sammenheng med andre eksisterende byggeplaner i disse kvartalene.

Her er noen forslag som kan bidra til det:

1. Det forutsettes at alt parkeringsbehov som nybygget i Ruseløkkveien 26 genererer – for arbeidstakere, kunder og andre besøkende – skal dekkes gjennom et garasjeanlegg i kjelleren, og at adkomsten til dette fremdeles skal være via Munkedamsveien.

2. Full renovering av Cort Adelers plass. Dette forutsetter samordning med andre utbyggingsplaner i området. Med saneringen av Ruseløkkveien 26 blir rammebetingelsene for disse planene totalt endret.

3. Nedkjøringen fra Cort Adelers plass til garasjeanlegget i R26 fjernes, slik Storebrand også har tatt til orde for. Det forutsettes at tunnelsjakten under trikkeskinnene i Cort Adelers gate opprettholdes, slik at innkjøring til nye garasjeanlegg i Cort Adelers gate 33 og CA 27-29/Huitfeldts gate 24 også kan skje via Munkedamsveien.

4. All gateparkering på og inn mot Cort Adelers plass saneres. Det gjelder cirka 15 offentlige plasser. Det samme må gjelde parkeringsplassen i CA 27-29, der det nå er 27 plasser. Her skal det jo muligens komme et p-anlegg under bakken i stedet.

5. Det forutsettes selvfølgelig at Cort Adelers gate igjen stenges med bom slik at ingen kjører ulovlig gjennom gaten.

6. Fjern parkeringen i Ruseløkkveien. Ideelt burde gjennomkjøringen sperres, men det er lite trolig at dette er praktisk mulig i overskuelig framtid. Det forutsettes imidlertid at gaten opprettholdes kun som tofelts kjørevei. De frigjorte parkeringsplassene mot R26 opparbeides for myke trafikanter.

7. Det frigjorte arealet mot skolen innlemmes i skolens område. Ruseløkka har Oslos minste skolegård, målt pr. elev, og har ikke en kvadratmeter å miste. Det forutsettes at hele området som vender ut mot Ruseløkkveien på gateplan opparbeides til skoleelevenes beste.

Dersom man lykkes med denne trafikksaneringen, vil Cort Adelers plass kunne bli et attraktivt byrom med potensial for ulike aktiviteter, slik Storebrand selv har tatt til orde for. Samtidig vil man redusere ekstern biltrafikk inn i boligområdene. Om man fjerner 30-40 parkeringsplasser på bakkeplan og flytter innkjøring til ytterligere 60 under bakken fra Munkedamsveien, vil dette ha en gunstig effekt for trafikken i Løkkeveien, som nå er altfor tungt belastet. Ruseløkka skole er i dag omgitt av tett biltrafikk, og noe må gjøres.

Dette er en liten begynnelse. Beboerparkering kan være neste trekk.

Kunngjøring av oppstart av planarbeid (Link Arkitektur)

Orientering om utredningsarbeidet

Følg saken hos PBE

 

 

 

 

 

 

Utenriksdepartementet til Vika?

Utenriksdepartementet har plassproblemer og har kastet sine øyne på trekanttomta mellom Aker Brygge og Munkedamsveien. Men motforestillingene er mange - både mot høyden, de nødvendige sikkerhetstiltakene og trafikkforholdene.

Det er Statsbygg som er byggherre for prosjektet, men det er langt fra sikkert at det blir realisert. Byantikvaren protesterer mot høyden, som er planlagt til ni etasjer - omtrent på høyde med Munkedamsveien 33 og den høyeste bygningen på Aker Brygge. Et slikt bygg vil også fjerne innsynet til de historiske bygningene fra verftstiden, mener Byantikvaren.

Ruter påpeker at de ganske spesielle gjestene som kommer til Utenriksdepartementet ofte har behov for ekstra sikkerhetstiltak, bilkortesjer og den slags som gjerne bidrar til trafikkkork og dårlig framkommelighet for kollektivtrafikken. Vi snakker her om et massivt antall busser ut og inn av Oslo, samt trikk nummer 12. Heller ikke Veivesenet er særlig glad for konsekvensene for trafikken. Bydel Frogner ønsker heller å bevare tomta som et grøntareal.

Nybygget bør også ses i sammenheng med det nye Nasjonalmuseet som kommer rett over gaten på Vestbanetomta. Begge disse byggene vil framstå som ganske lukkede, med store sikkerhetsbehov - ikke akkurat noe bidrag til et levende nabolag etter stengetid. Kanskje bør trekanttomta heller brukes til et publikumsrettet bygg som også har et potensial på kveldstid.

Følg saken her

Triveligere under brua?

Ghilardi+Hellsten arkitekter er satt på saken for å gjøre den skumle, mørke og lite menneskevennlige delen av Dronning Mauds gate 1-3 som går under brua i Munkedamsveien til et bedre sted. Statens vegvesen er bekymret for veien sin, men her er jo problemet at det er for mye vei in the first place! Håper Statens vegvesen kan bidra til gode løsninger, det trenger vi!

Les om saken her

Massive protester fra beboere til fjordtrikk i Huitfeldtsgate

Borettslag, sameier og privatpersoner reagerte sterkt på forslaget om å legge den foreslåtte fjordtrikken i trasé i Huitfeldtsgate. Riktignok har trikken gått i Huitfeldtsgate for lenge siden, men å legge en trikk her vil gi økt støy og trafikkbelastning i et etablert og rolig bomiljø, uten gjennomgangstrafikk.

I forslaget til planprogram for Fjordtrikken som ble offentliggjort 21.12.2011, reises det flere innvendinger mot det alternative forslaget, 3 c, om å legge ruten om Huitfeldtsgate. Nå skal konsekvenser utredes, blant annet med tanke på støy, vibrasjoner og nærmiljø. Saken er vel strengt tatt ferdig utredet allerede...

I alle fall i følge innspill fra blant andre disse:

Huitfeldtsgate 33 v/ Jennie Navarsete, styreleder
Boligsameiet Huitfeldtsgate 29,v/Gunnar Bolstad
Huitfeldts gate 27 AS v/ Anine Midnes på vegne av;
• Ruseløkkveien 59B v/Jonas Rein Seehuus
• Borettslaget Ruseløkkveien 59C v/Sylvain Comtet
• Borettslaget Ruseløkkveien 61 v/Mari W. Sande Nilsson
• Huitfeldts gate 36B v/Anne Brit Kolseth
• Sameiet Huitfeldts gate 34 v/John Ulseth
• Huitfeldts gate 24 v/Lorentzen Eiendom
• Huitfeldts gate 28 v/Lorentzen Eiendom
• Cort Adelers gate 27 v/Lorentzen Eiendom

Munkedamsveien 37 AS v/Atle Reidulf.
Ruseløkka/Skillebekk beboerforening v/ Erik Karlsen, styreleder.
Sameiet Huitfeldtsgate 31 v/ Liss Hansen, styreleder og Lillian Nordal, styremedlem.
Sameiet Huitfeldtsgate 47 v/ Radu Olsen.
Sameiet Huitfeldtsgater 32 v Svein Johnsen og Lars Aurdal
Sameiet Lassonsgate 2, 4, 6 v/ Styreleder Thomas Vold Mathiesen og Åse Lill Madland, styremedlem.
Sameiet Observatoriegaten 17 og Huitfeldtsgate 35 v/ Ståle Skutle Arneson.
Styret i Huitfeldtsgate 36 v/ Gaute Syversen.
Brubæk, Sverre.
Bø-Alnes, Ole Kristian. Beboer i Huitfeldtsgate.
Grivi, Anund. Eier av leielighet i Huitfeldtsgate 35.
Huse, Lars. Beboer i Huitfeldtsgate 33.
AS Galleri K og Galleri K-Art AS v/ Ben Frija
Pecunia eiendom v/ Petter Neslein.
om Kjellstrøm kjeveortoped, Huitfeldtsgate 31 v/ Tom Kjellstrøm.

Les mer her

Ny gågate i Ruseløkkveien allerede i 2012 – om PBE vil!

Civitas meldte rett før jul fra om at arbeidet med gågate i Ruseløkkveien, samt en oppgradering av plassen foran konserthuset, kan gjennomføres i 2012. Det forutsetter at PBE prioriterer saken. De private grunneierrne har gitt klarsignal, og reguleringsforslaget er ferdig. Om saken prioriteres høyt i Oslo kommune, satser grunneierne på å få bygget om Ruseløkkveien og Konserthusplassen i 2012.

Senere kommer oppgradering av fasadene i Munkedamsveien, under broene ved Konserthuset og Dronning Mauds gate. Byggesøknader er på vei med planlagt gjennomføring i 2012/13. Det loves også å jobbe med belysning under broene i Dronning Mauds gate, her er det Statens vegvesen som er samarbeidspartner. Litt drama knyttet til at en av grunneierne Pecunia har stevnet Oslo kommune fordi broen Dronning Mauds gate over Munkedamsveien lekker i broskjøten mot Vestbanen. Ingen vits i å pusse opp, om fasaden fortsetter å smuldre opp, hevdes det… Dette området er både skummelt og ulekkert- og trenger belysning som et minstetiltak.

Vi heier på effektivt offentlig-privat samarbeid fremover!

Les mer her

Gågate i Ruseløkkveien

I september 2011 vedtok Bystyret å gjøre Ruseløkkveien 11-18 (Vikaterrassen) om til gågate. Arcasa arkitekter har i samarbeid med Bymiljøetaten utarbeidet et planforslag som skisserer en større oppgradering i området, som også omfatter Johan Svendsens plass og utearealene rundt Storebrands kontorer i Haakon VIIs gate 10. 12. desember kom endelig forslaget, etter mange utsettelser.

Veldig lovende, men hva man skal gjøre med de grønne forhøyningene: skal vi sitte på dem? Eller skal hunder urinere der? Begge deler, kanskje! Blir flott å slippe bilene, uansett.

Les mer her

Buss over brua!

I dag kjørte de første bussene over den nye brua i Munkedamsveien. Det burde tilsi at Cort Adelers gate ganske straks stenger for gjennomkjøring.
Vi venter i spenning.

Når åpner brua?

Den nye brua i Munkedamsveien lar vente på seg, og i mellomtiden fortsetter biltrafikken i Cort Adelers gate. Det er ikke lenger slik at folk sniker seg gjennom denne gjennomkjøring-forbudt-sonen; de fleste kjører ufortrødent daglig.
Men nå er faktisk brua i Munkedamsveien snart ferdig, slik at buss nr 21 får tilbake traseen sin. Da kan bommen komme opp igjen i Cort Adelers gate, slik at bare trikken kan passere. Men Samferdselsetaten har klokelig sluttet å love når dette kan skje, det seneste fra det hold er at brua skulle stå ferdig i november.
Vi får håpe på januar.

Trikken i Huitfeldtsgate?

Om få år skal den nye fjordtrikken forbinde Skøyen med Filipstad og Bjørvika. Det blir et flott, nytt kollektivtilbud, men det er fremdeles et åpent spørsmål hvilke traseer den skal kjøre i. Vi som bor i Munkedamsområdet, bør merke oss at ett av forslagene er å legge skinnene fra rundkjøringen ved Tjuvholmen og gjennom Huitfeldts gate til den eksisterende traseen i Cort Adelers gate.
Riktignok er Huitfeldtsgate en gammel trikkegate, men det er vel tvilsomt om den er dimensjonert for den type trikketrasé som det er snakk om her. Og med referanse til Cort Adelers gate er det også en viss fare for at trikken bokstavelig talt baner veien for biltrafikk i begge retninger. Her gjelder det å følge med!
Se rapporten som Sweco har laget for Ruter her.