Les mer om Munkedammen

Etter at Christian IV hadde anlagt det nye Kristiania etter bybrannen i 1624, skjenket han et nytt utmarksområde på om lag 4500 mål til byens borgere til erstatning for det som hadde ligget på østsiden, og som nå ble liggende for langt unna den nye byen. ”Bymarken”, som lå vest og nord for den nye kvadraturbyen, skulle tilhøre de enkelte bygårder, og skulle ivareta borgernes behov for beite og jakt.
Det tok ikke lang tid før foretaksomme ledere i Kristiania fant ut at det lå store personlige muligheter i Bymarken. I 1640 ble tre løkkeeiendommer skilt ut og solgt. En av de største gikk til byens borgermester, Lauritz Ruus, som fikk kjøpt et forholdsvis stort område som lå omtrent der Studenterlunden ligger nå. Og løkka til Ruus ble selvfølgelig hetende Ruseløkka. En annen gikk til Selius Marselis, en rik hollender, omtrent der dagens Eidsvolds plass ved Stortinget ligger. Den tredje som fikk ordnet seg en løkkeeiendom, var byens toller, Johan Garmann, som i 1646 fikk et område på om lag 35 mål, som ble beskrevet som "Det indhegnede sumpige Støcke Marck beliggende udenfor Pebervigen, fordum Munkedammen kaldet". Dette var altså den første kjente private eiendomsorganisering i det området som i vår tid er blitt til Ruseløkka. At navnet Ruseløkka skiftet geografisk tilhørighet, har nok dels med at Ruseløkkveien fra sjøsiden til det opprinnelige Ruseløkka ble etablert tidlig, og dels med at "røverstatene" på Ruseløkkbakken (der UD ligger nå) satte sitt preg på området.

Selve Munkedammen lå omtrent der Lassons gate ligger nå. Den ble skapt av cistersienser-munkene på Hovedøya, som brukte den som fiskedam. Ute i dammen fantes det også en kunstig anlagt øy, der det periodevis må ha ligget et lite lysthus. I 1716, da Karl XII forsøkte å ta Kristiania, skal hans soldater angivelig ha rasert dette lysthuset i sin frustrasjon over at beleiringen gikk heller dårlig.
Siden kom denne løkka i generalkrigskommissær Johan Pipers eie. Han gjorde Munkedammen til et vakkert lyststed som forlengst er borte, men tapte sin rikdom gjennom en evigvarende strøm av søksmål og motsøksmål om de snurrigste ting.